Tilbake til startsiden

Adressen er Gamle Jarenvei 119, 121, 123, 125, 127 og 129. (Gårdsnr. 66, Bruksnr. 14)

Skui kan være skilt ut fra sentrumsgården Berger. Skui er en av de tre vin-gårdene på Jaren, høyst sannsynlig fra eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). "I" i Skui stammer fra "vin" som betyr gresslette/beite. Navnets opprinnelse er ikke klarlagt. Navnet har tidligere blitt skrevet Skodin.

På gården er det funnet en steinhakke, en steinklubbe og en slipestein fra steinalderen. Dette kan tyde på at gården var en fangstboplass allerede for 60007000 år siden, i fangststeinalderen.

På 1400-tallet tilhørte det meste av gården Tanum kirke, og en mindre del tilhørte Asker kirke. Deretter hørte Skui til Nesøygodset som ble kjøpt av Knud Frantzen i 1663. Gården ble solgt til Kreftingfamilien på Bærums Verk i 1674. I 1723 ble den kjøpt av brukeren som da ble selveier.

I 1661 var Skui delt. På 1700-tallet ble Skui delt på nytt i fire bruk. Til disse brukene ble det lagt mange husmannsplasser, hvorav mange senere ble selvstendige bruk. I 1886 var gården delt i 20 bruk, i 1903 i 52 bruk.

Nordre Skui, som utgjorde halve Skuigården, ble skilt ut som egen gård i 1750.

Frem mot år 1900 ble det blant annet oppført vertshus, skole, landhandleri, meieri og sagbruk på Skuis eiendommer.

Skui hadde tidlig en oppgangssag ved Urdselva. Erling Persbråten har funnet rester etter denne sagen. Se Detaljkart og bilder ovenfor. Se også referansen nederst på siden der sagen beskrives i en egen artikkel.

Gården har skog på Risfjellet i Vestmarka.

Fra 1674 hadde Skui tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselven. Teinestedet lå ved Nybrua.
Se startsiden (nederste kart)

På plassen Tyslandsløkken (Tysklandsløkken) var det smie.

Bjørum skole ble bygget på Sølvhølsbråten i 1880. Den var i bruk til 1901, da Skui skole sto ferdig på en tomt fra husmannsplassen Skuiløkka.

Skui setret på Stovivollen (Stovisetra) sammen med Stovi, Kveise og Butterud. Dette var den siste av setrene i Vestmarka som var i drift; setringen tok slutt på 1930-tallet.


Søndre Skui

Søndre Skui er den opprinnelige Skuigården og den gården vi kaller Skui i dag.

I 1826 hadde gården 110 dekar (mål) innmark, og en besetning på 2 hester, 8 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved.
I 1939 var gården på 470 dekar, hvorav 165 dekar var jordbruksareal og 290 dekar barskog. Bonden Fritjof Sæthern hadde 7 hester, 2 kalver, 1 okse, 4 kviger, 13 kyr og 2 svin. Det ble dyrket 10 dekar hvete, 6 dekar bygg, 30 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 6 dekar poteter og
5 dekar fôrbete. I hagen var det 37 frukttrær og 21 bærbusker.

Mange av bygningene på gården er oppført i perioden 19671970, og en del er nå rehabilitert. Gårdstunet regnes som et eksempel på vellykket trearkitektur, og arkitektene
Borgen & Bing-Lorentzen vant Treprisen i 1983 blant annet for arbeidet med Skui Gård.

Gården regnes i dag (2019) som et mønsterbruk når det gjelder produksjon av juletrær. De drev forsøksplanting av edelgran, og fant at frø fra British Columbia på Canadas vestkyst ga trær som trivdes godt i klimaet på Østlandet og ble vakre og holdbare juletrær. Vinteren 1997 lanserte de "Det Norske Tre", kjent som fjelledelgran.

Gården er også kjent for "Sensommer’n-festivalen" på lørdager i august. Dette er en gratis musikkfestival som drives uten offentlig støtte.

"Magisk Sankthansaften på Tanumsplatået" blir arrangert hver midtsommer.

I 2017 ble det åpnet sommercafé som holder åpent hver helg i juni, juli og august. Her er det arrangementer som historisk biltreff, konkurranser i "sære" sportsgrener og musikk av lokale artister.

Det er Lars Lauritzsen som eier gården og som driver gårdens aktiviteter i dag (2020).


Bruk utskilt fra Skui
Nordre Skui
Se egen omtale


Øvre Sand (Øvre Skui)
Se egen omtale

Nedre Sand
Se egen omtale

Hagabråtan
Se egen omtale

Mellom Jammerdal
Se egen omtale

Søndre Jammerdal
Se egen omtale

Husmannsplasser under Skui
Skuiholmen
Se egen omtale

Tysland (Tyskland)
Se egen omtale

Sølvhølsbråten (Sølvbråtan)
Se egen omtale

Tyslandløkken (Tysklandsløkka)
Se egen omtale

Risfjellkastet (Kastet)
Se egen omtale

Kleiva
Se egen omtale

Sølvhølen
Se egen omtale

Skuiløkka
 
Se egen omtale

Smedstad 
Se egen omtale

Linbråtan
Se egen omtale

Åsen (Sagåsen).
Se startsiden (nestøverste kart)

Lille Sand (Nedre Kalveløkka)
Se startsiden (nederste kart)

Kalveløkka
Se startsiden (nederste kart)


For å se informasjon om hvilke arealer gården i dag eier, gårdsbygninger, gårds- og bruksnummer m.m., kan man klikke på denne lenken: norgeskart.no. Skriv gårdsnavnet i søkefeltet, og klikk på det riktige gårdsnavnet som dukker opp. Velg deretter
"SE EIENDOMSINFORMASJON". Huk av for "MARKER EIENDOM". Nå blir gårdens areal farget. Klikk også på "VIS MER INFORMASJON". Har man først norgeskartet oppe, kan man enkelt bare klikke på den gården/det stedet man ønsker informasjon om.


Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum

Se også Utvikling av eierforhold for gårdene i Bærum

Se også Sagbruksnæringen i Bærum der det blant annet står mer om oppgangssagen.


Kilder:

Lokalhistoriewiki

skui.no

Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 1. Bærum Bibliotek

SEFRAK-registeret

Hågvar, Sigmund. Frodahl, Bjørn. Holo, Svein (Red.) (2019). Tanumplatået. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Per Otto Borgen: Asker og Bærum leksikon (2006)

Persbråten, Erling. (1995). Skui gårds flomsag/oppgangssag. Asker og Bærum historielags skrifter nr. 46


 

 

 

 

 



 

Søndre Skui 1905. Sett fra øst. Det hvite våningshuset ble revet på 1980-tallet.
Kilde: Bærum bibliotek
Søndre Skui. Mange av bygningene på gården er oppført i perioden 1967−1970. Bolighuset vi ser midt i bildet, foran stabburet, er fra midten av 1800-tallet. Sett fra øst
Kilde: skui.no

Skui

En av husmannsplassene under Søndre Skui var Lille Sand (Søndre Kalveløkken).
Den lå der Ringeriksveien 214 B ligger i dag. Se startsiden (nederste kart).
Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Skui 2020. Sett fra vest, fra Gamle Jarenvei. De to brune bygningene i midten (på hver side av flaggstangen) er relativt nye. Gårdstunet regnes som et eksempel på vellykket trearkitektur. Se teksten nedenfor. Der huset til høyre for flaggstangen ligger, lå våningshuset tidligere. Se bildet nedenfor. Foto: Knut Erik Skarning
Søndre Skui har stor produksjon av juletrær på vestsiden av Gamle Jarenvei.
Sett fra nordøst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
På vestsiden av Gamle Jarenvei har Søndre Skui også et område der det holdes festivaler, konserter og andre arrangementer. Da legges det teltduk over metallrammene vi ser. Sett fra sydøst. Bildet er tatt i 2020. Foto: Knut Erik Skarning
Her sto Skui sag. I 1991 gikk Erling Persbråten på leting etter sagen, gjorde utgravninger og under 20 centimeter humus fant han spor som kunne bekrefte at det for lenge siden hadde vært en vanndrevet sag der. Se detaljkart. I forgrunnen på bildet er en del av den utgravde vannrennen nedenfor vannhjulet til sagen synlig. Her renner det fortsatt vann når Urdselva går flomstor. Det åpne, solbelyste området oppe til høyre er planert i to høyder, det nærmeste for sagbenken, det bakre for tømmervelta og for ferdig virke. Foto: Odd Tore Saugerud
Steinhakke fra steinalderen som ble funnet på Skui.
Foto: Oldsaksamlingen.

Bildet står i Martinsen, Liv. (1983). Asker og Bærums historie. Asker og Bærum til 1840. Universitetsforlaget